For så små land går det litt i bølger med landslagene og tilgangene på x-factors. Folk i Norge som er oppvokst på 2000 tallet tror det er en spøk når man sier vi var nr 2 på Fifa ranking i 90 årene og slo ut stjernelaget Brasil i VM 98. Da hadde man nesten utelukkende PL spillere og bl.a Flo og Solskjær som angripere.
Enig perioden 2010-2020 var elendige år mannskaps messig. Stjernene en periode var B spillere som King og Elyounoussi den eldre.. Mørket lå tungt over Norge. Det gjør det ikke nå, hvor optimismen ser ut til å være umettelig tross vi ikke har kommet til mesterskap. Ikke så underlig når man ser på tilgangen av spesielt angripere, men også topp kantspillere. Og så tenker Ola Nordmann at et forsvar det skal man nok alltid klare å sette opp på et tidspunkt.. Men det viser seg jo stadigvekk som en vanskelig oppgave..
Sverige har hatt litt de samme bølgene som Norge. De peaket tidlig på 90 tallet mens vi peaket sent. De har som Norge (om enn i mindre grad) slitt med å leve opp til forventningene fra 90 tallet og gjengen som dro til USA for å grave gull og fikk med seg bronse. Men som oss ser de ut til å ha funnet angriperne som skal ta dem videre, solid oppgradering fra Rosenberg og Toivonen til Isak og Gyokeres må man si.
Mens Norge og Sverige sliter med å sette et fornuftig forsvar og leter med lys og lykter etter forsvarere, så har Danmark slett ikke det problemet. Danmark er nok landet som har hatt det jevneste mannskapet gjennom de senere mange år som har betalt seg som også har vist seg fram i mesterskap nylig (hint hint Norge og Solbakken..). Selv om de også nok drømmer om noen oppgraderinger i mannskapet, f.eks i angrepet.
Jeg håper og tror at vi kan peake litt sammen endelig de kommende årene de skandinaviske landene. Litt som i 90 årene hvor man slett ikke skal glemme Danmarks EM gull i 1992 som var peaken og alle peaker. Et fantastisk mesterskap hvor man følte seg litt dansk også som nordmann:)
Men altså for å oppsummere litt der jeg begynte, så viser årene bak oss at det nok alltid vil gå i relativt kraftige bølger med landslagene. De offensive spillerne hos Norge er godt eksempel på at man kan ikke se på det som en modell å bygge videre på, utover at nesten alle (Ødegaard, Bobb, Nusa, Haaland) dro tidlig ut i verden for å bli gode fotballspillere. Det er liksom ikke noe man kan styre fra Norge. Bare å klype seg i armen i øyeblikket over tilgangene, og håpe som nordmann at Solbakken og teamet får det beste ut av mannskapet de kommende år.
Enig perioden 2010-2020 var elendige år mannskaps messig. Stjernene en periode var B spillere som King og Elyounoussi den eldre.. Mørket lå tungt over Norge. Det gjør det ikke nå, hvor optimismen ser ut til å være umettelig tross vi ikke har kommet til mesterskap. Ikke så underlig når man ser på tilgangen av spesielt angripere, men også topp kantspillere. Og så tenker Ola Nordmann at et forsvar det skal man nok alltid klare å sette opp på et tidspunkt.. Men det viser seg jo stadigvekk som en vanskelig oppgave..
Sverige har hatt litt de samme bølgene som Norge. De peaket tidlig på 90 tallet mens vi peaket sent. De har som Norge (om enn i mindre grad) slitt med å leve opp til forventningene fra 90 tallet og gjengen som dro til USA for å grave gull og fikk med seg bronse. Men som oss ser de ut til å ha funnet angriperne som skal ta dem videre, solid oppgradering fra Rosenberg og Toivonen til Isak og Gyokeres må man si.
Mens Norge og Sverige sliter med å sette et fornuftig forsvar og leter med lys og lykter etter forsvarere, så har Danmark slett ikke det problemet. Danmark er nok landet som har hatt det jevneste mannskapet gjennom de senere mange år som har betalt seg som også har vist seg fram i mesterskap nylig (hint hint Norge og Solbakken..). Selv om de også nok drømmer om noen oppgraderinger i mannskapet, f.eks i angrepet.
Jeg håper og tror at vi kan peake litt sammen endelig de kommende årene de skandinaviske landene. Litt som i 90 årene hvor man slett ikke skal glemme Danmarks EM gull i 1992 som var peaken og alle peaker. Et fantastisk mesterskap hvor man følte seg litt dansk også som nordmann:)
Men altså for å oppsummere litt der jeg begynte, så viser årene bak oss at det nok alltid vil gå i relativt kraftige bølger med landslagene. De offensive spillerne hos Norge er godt eksempel på at man kan ikke se på det som en modell å bygge videre på, utover at nesten alle (Ødegaard, Bobb, Nusa, Haaland) dro tidlig ut i verden for å bli gode fotballspillere. Det er liksom ikke noe man kan styre fra Norge. Bare å klype seg i armen i øyeblikket over tilgangene, og håpe som nordmann at Solbakken og teamet får det beste ut av mannskapet de kommende år.
#Bodø/Glimt #ManUnited
#Weareinlove